Timebestilling
Kontakt
Merakihelse›Vi kan hjelpe med›Vondt i ryggen – korsryggsmerter

Vondt i ryggen – korsryggsmerter

Merakihelse›Vi kan hjelpe med›Vondt i ryggen – korsryggsmerter

Vondt i ryggen – korsryggsmerter

Hva er korsryggsmerter og hvorfor har jeg vondt i ryggen?

De fleste av oss vil oppleve flere ganger gjennom livet å få vondt i ryggen. Smerter i ryggen er som regel forbigående, men noen kan oppleve å få kroniske plager.

Smerter i korsryggen refererer til de smertene som er lokalisert mellom de nederste ribbena og rumpeballene. Smertene kan også stråle ned i setet og låret og enkelte opplever også smerter i lysken. Man deler gjerne korsryggsmerter inn i akutte og kroniske smerter der sistnevnte henviser til de som har hatt vondt mer enn 12 uker. Pasienter som lett får tilbakefall og sliter med ustabil rygg blir også betegnet som kroniske. Akutte korsryggsmerter betegnes ofte som kink, hekseskudd eller som akutt lumbago, alle fellesbetegnelser for vondt i ryggen. 

Smerter i korsryggen kan oppstå plutselig

Smerter i korsryggen oppstår ofte plutselig og gjerne i forbindelse med belastningssituasjoner. Andre ganger kan symptomene komme gradvis og i noen tilfeller kan det oppstå akutte og sterke smerter ved helt uskyldige og tilsynelatende lette belastninger. I slike tilfeller har vedkommende gjerne merket tendens til ubehag i en periode forut for kinket.

Faresignaler

Faresignaler som i noen tilfeller kan tyde på alvorlig sykdom som underliggende årsak er:

  • Morgenstivhet som varer i mer enn en time.

  • Høy senkning i kombinasjon med ryggsmerter.

  • Smerter som ikke avtar ved ro

  • Vekttap, feber og redusert allmenntilstand.

Undersøkelsen

  • Individuell vurdering er en forutsetning for en riktig diagnose og et vellykket behandlingsresultat. Undersøkelse av vondt i ryggen tas oftest av en kiropraktor eller fysioterapeut. Muskulatur, nerver, skjelett og betennelser produserer ofte helt forskjellige typer smerter og smertemønstre. Derfor er det viktig å bruke tid på samtalen med pasienten for å danne seg et bilde av hvor symptomene er lokalisert og hva slags symptomer det dreier seg om. For mange pasienter er det viktig å få avkreftet at smertene skyldes alvorlig sykdom og vanligvis kan terapeuten på grunnlag av samtalen og undersøkelsen konstatere at smertene skyldes enkle mekaniske funksjonsfeil som lett lar seg behandle.

Testing av funksjon og styrke

  • I løpet av undersøkelsen, blir det foretatt grundige tester av funksjonen på bekkenet, hofteleddene og alle ryggvirvlene i tillegg til ortopediske og nevrologiske tester. Styrken på stabiliserende muskulatur blir også testet. Om nødvendig henvises pasienten til røntgen eller MR og eventuelt blodprøvetaking dersom det skulle være nødvendig. De aller fleste pasientene trenger verken MR eller røntgen før behandlingen kan igangsettes.

Trening og vondt i ryggen

I utgangspunktet er det alltid viktig å være i aktivitet og styrke stabiliserende ryggmuskulatur. Men det finnes ganger da dette ikke er tilrådelig. Et godt eksempel er i de tilfellene man blir verre av aktivitet. Det er aldri klokt å trosse smerter! Det lønner seg som regel også å vente med stabiliserende trening (for eksempel trening i slynge,

eller på balansebrett mm) inntil årsaken til smertene er diagnostisert og problemet er korrigert.

Gode råd for en vond rygg

  • Enten du har akutte, kroniske smerter eller bare kjenner tendens til korsryggsmerter bør du kontakte oss umiddelbart. Våre terapeuter vil som regel raskt finne årsaken til dine plager og kan behandle deg samme dag du kommer til undersøkelse.

  • Blir du verre av å bevege deg, så hold deg i ro. Påstanden om at alle har godt av å være i bevegelse er ikke alltid riktig.

  • Legg gjerne en ispose på det vonde området. Isposen pakkes inn i et tynt kjøkkenhåndkle og benyttes 6-7 ganger per dag á 30-45 minutter.

  • Hvis du blir bedre av å være i bevegelse er det fint å gå. Sitt minst mulig.

  • Ha alltid svai rygg når du løfter eller sitter.

Årsaker

Der er svært sjelden det er én årsak til vondt i ryggen. Som regel er det flere årsaker som til sammen forårsaker plagene. Terapeutene på Meraki Helse er godt kjent med alle de faktorer som kan forårsake korsryggplager og vil i løpet av undersøkelsen gi deg svar på hvilke forhold som forårsaker dine plager enten det skyldes skjelett, muskulatur eller nevrologiske forhold.

I listen under finner du mange av årsakene til vondt i ryggen:

  • Leddlåsninger

    Nedsatt bevegelighet i ledd i rygg og bekken er en av de vanligste årsakene til smerter og plager i dette området. Leddlåsninger synes ikke på røntgenbilder, men lokaliseres enkelt av en terapeut med spesialisering på manipulasjon. Manipulasjonsbehandling er det mest effektive.

  • Muskelspenninger

    Er økt, unormal aktivitet i en muskel. Dette kan skyldes leddlåsninger, betennelser eller ubalanse i nervesystemet.

  • Triggerpunkter

    Er knuter i muskler og senefester som forårsaker strålesmerter til andre områder.

  • Betennelser eller inflammasjon

    Er den reaksjonen som skjer i vevet som følge av en akutt eller kronisk irritasjon. Noen ganger kan det være hevelse og varme i vevet som følge av dette, men betennelser må ikke forveksles med infeksjoner (som skyldes bakterier eller virus). Nesten alle som har smerte, har også en viss grad av betennelse eller irritasjon. Betennelser kan behandles på flere måter. Vanligst er kortisoninjeksjoner, betennelsesdempende medisiner (NSAID), trykkbølgebehandling og intramuskulær stimulering (IMS). De fleste betennelsene går over av seg selv.

  • Holdningsforandringer

    Forandringer i kroppsholdning på grunn av dårlige arbeidsstillinger og/eller funksjonsfeil i muskel- eller skjelettsystemet kan føre til smerter i rygg- og nakkesøylen.

  • Nedsatt bevegelighet

    Over tid kan ledd og tilhørende muskulatur stivne på grunn av feilbelastning eller for lite belastning. Dette kan forårsake smerter og spenninger i tillegg til kompensasjoner i andre kroppsdeler. Nedsatt bevegelighet kan også komme som følge av sykdomsprosesser (for eksempel slitasjegikt og leddgikt) eller skader.

  • Muskulær instabilitet

    Betyr at den stabiliserende muskulaturen rundt ett eller flere ledd er for svak eller ikke fungerer tilfredsstillende.

  • Slitasje

    Slitasje i rygg- og nakkesøylen er som regel ufarlig, men kan i enkelte tilfeller være opphav til smerte eller annet ubehag.

  • Forkalkninger

    I rygg- og nakkesøylen forårsaker som regel ikke smerte og deres betydning er sterkt overdrevet. Likevel er det tilfeller da dette kan ha betydning.

  • Benlengdeforskjell

    De fleste kan ha en liten benlengdeforskjell uten at det forårsaker symptomer. Det er først når benlengdeforskjellen er mer enn 5–7 mm og pasienten i tillegg har en tydelig skjevhet i ryggsøylen at man vurderer å bruke innleggssåle for å korrigere dette. Noen ganger kan benlengdeforskjellen være «funksjonell» det vil si at den er et resultat av låsninger og stram muskulatur i bekkenet. I så fall vil benlengden normaliseres når kiropraktoren og muskelterapeuten har gjenopprettet normal funksjon i bekkenet.

  • Skiveprolaps

    Når skiven mellom virvlene sprekker og skivekjernen presses ut, kalles det prolaps. Akutte og store prolapser kan irritere nerverøtter og forårsake sterke smerter, i verste fall lammelser. Likevel er det slik at nesten 50% av befolkningen har prolaps uten at dette forårsaker smerter.

  • Skiveprotrusjon

    Hoven skive som kan irritere nerveroten.

  • Diskogene smerter

    Oppstår når smertefibrene i det ytterste laget av mellomvirvelskivene blir utsatt for irritasjon, enten på grunn av sprekkdannelser i skiven, eller når skivekjernen presses frem- eller bakover ved bestemte typer aktivitet.

  • Myofasciale dysfunksjoner

    Musklene er omgitt av hinner som over tid kan endre form og bli rigide og hindre musklenes normale smidighet. Dette kan forårsake kroniske holdningsforandringer, innskrenket bevegelighet og etter hvert smerter og ubehag hos en del pasienter.

  • Spinal stenose

    Trang spinalkanal på grunn av forkalkninger vil før eller senere forårsake smerte og nedsatt funksjon. Dette forekommer vanligvis i korsryggen, men kan også forekomme i nakken. I korsryggen forårsaker det smerter i bena som tiltar når man går. De fleste vil oppnå smertelindring med manipulasjonsbehandling, traksjon, muskelterapi og akupunktur.

  • Muskulær ubalanse

    Med dette mener vi tilstander der det er åpenbare forskjeller i spenningstilstanden og styrke mellom den ene siden av kroppen og den andre.

  • Matintoleranse

    Mange pasienter kan reagere negativt på bestemte mattyper uten at det kalles allergi. Manglende evne til å fordøye bestemte typer mat kan forårsake kroniske betennelser, hodepine, migrene, redusert allmenntilstand, fordøyelsesbesvær og smerter i muskel- eller skjelettsystemet.

  • Hofteleddslitasje

    Slitasje i hofteleddet vil over tid gi sterkt nedsatt bevegelighet og smerter. Det er dessverre lite man kan gjøre for å reversere situasjonen, men i årene forut for en operasjon kan man som regel lindre smerten betydelig med tverrfaglig behandling. Det innebærer blant annet manipulasjon, trykkbølgebehandling, akupunktur, mobilisering og betennelsesdempende medisiner.

Behandlingsformer:

  • Manipulasjon

    Er spesifikke grep terapeuten utfører for å løse opp ledd med nedsatt bevegelighet. Manipulasjonsbehandling virker raskt og vanligvis merker man bedre bevegelighet ganske kort tid etter behandling. Manipulasjonsbehandling er effektiv mot låsninger i nakke, rygg og bekken, men også på ledd i ekstremitetene; skulder, albue, håndledd, hofter, knær, ankler, føtter, tær og fingre.

  • Triggerpunktbehandling

    Når man trykker på «aktive» triggerpunkter, reproduserer man den smerten pasienten plages av til vanlig. Det finnes flere metoder for å behandle triggerpunkter. Den vanligste er å trykke hardt på punktet i ett til to minutter inntil smerten avtar. Triggerpunkter kan også behandles med IMS, kortisoninjeksjoner, trykkbølgebehandling samt en rekke andre metoder.

  • Dybdemassasje

    Kraftig og dyp massasje som bryter opp spenninger og muskelknuter. Teknikken brukes både på langs og på tvers av muskelfibrene. Denne metoden benyttes sjelden på pasienter med akutt skade.

  • Traksjonsbehandling

    En behandlingsmetode som brukes på pasienter som har utstrålende smerter i setet eller i bena på grunn av prolaps eller skiveprotrusjon, eller spinal stenose.

  • IMS (intramuskulær stimulering)

    En form akupunktur som brukes spesifikt på muskelknuter, muskelspenninger og betennelser. Når nålen treffer riktig, opplever man ofte at muskelen får en «rykning», for deretter å slappe av. En form akupunktur som brukes spesifikt på muskelknuter, muskelspenninger og betennelser. Når nålen treffer riktig, opplever man ofte at muskelen får en «rykning», for deretter å slappe av. En form akupunktur som brukes spesifikt på muskelknuter, muskelspenninger og betennelser. Når nålen treffer riktig, opplever man ofte at muskelen får en «rykning», for deretter å slappe av. En form akupunktur som brukes spesifikt på muskelknuter, muskelspenninger og betennelser. Når nålen treffer riktig, opplever man ofte at muskelen får en «rykning», for deretter å slappe av.

  • Myofascial frigjøring

    Har til hensikt å frigjøre muskler og muskelhinner, og den anspentheten som ofte forplanter seg gjennom flere nivåer i kroppen. Behandlingen kan oppleves ubehagelig, og pasienten bør gjennomgå 10–12 behandlinger før normal kroppsbalanse er gjenopprettet. En form akupunktur som brukes spesifikt på muskelknuter, muskelspenninger og betennelser. Når nålen treffer riktig, opplever man ofte at muskelen får en «rykning», for deretter å slappe av. En form akupunktur som brukes spesifikt på muskelknuter, muskelspenninger og betennelser. Når nålen treffer riktig, opplever man ofte at muskelen får en «rykning», for deretter å slappe av. En form akupunktur som brukes spesifikt på muskelknuter, muskelspenninger og betennelser. Når nålen treffer riktig, opplever man ofte at muskelen får en «rykning», for deretter å slappe av.

  • Slyngetrening

    Ved hjelp av «slynger» blir pasienten tvunget til å bruke små, stabiliserende muskler som ellers ikke er i bruk. Aktiviseringen av disse musklene skaper stabilitet og gjenoppretter normal bevegelighet i leddene, slik at pasienten får mindre smerter og mindre risiko for tilbakefall. En form akupunktur som brukes spesifikt på muskelknuter, muskelspenninger og betennelser. Når nålen treffer riktig, opplever man ofte at muskelen får en «rykning», for deretter å slappe av. En form akupunktur som brukes spesifikt på muskelknuter, muskelspenninger og betennelser. Når nålen treffer riktig, opplever man ofte at muskelen får en «rykning», for deretter å slappe av. En form akupunktur som brukes spesifikt på muskelknuter, muskelspenninger og betennelser. Når nålen treffer riktig, opplever man ofte at muskelen får en «rykning», for deretter å slappe av.

  • Kinesiotaping

    Ved hjelp av «slynger» blir pasienten tvunget til å bruke små, stabiliserende muskler som ellers ikke er i bruk. Aktiviseringen av disse musklene skaper stabilitet og gjenoppretter normal bevegelighet i leddene, slik at pasienten får mindre smerter og mindre risiko for tilbakefall. En form akupunktur som brukes spesifikt på muskelknuter, muskelspenninger og betennelser. Når nålen treffer riktig, opplever man ofte at muskelen får en «rykning», for deretter å slappe av. En form akupunktur som brukes spesifikt på muskelknuter, muskelspenninger og betennelser. Når nålen treffer riktig, opplever man ofte at muskelen får en «rykning», for deretter å slappe av. I Kinesiotape-metoden bruker vi den elastiske tapen over og rundt musklene slik at den støtter og assisterer musklene og motvirker overspenning. Tapen legges på huden med forskjellige patenterte teknikker. Målet med tapen er å stimulere muskulaturen til å arbeide mer eller mindre. Tapen kan også benyttes til å redusere belastningen på bånd og ligamenter. Kinesiotape metoden brukes sjelden alene, men som et supplement til annen behandling.

  • Medikamentell smertebehandling

    Noen pasienter har nytte av å ta medisiner som en del av behandlingen. Enkelte vil måtte bruke smertestillende medisiner en lengre periode, kanskje resten av livet. Medikamentene reduserer smerteopplevelsen på ulike måter, for eksempel ved å dempe aktiviteten i nervesystemet eller ved å ta bort den betennelsesreaksjonen mange pasienter har når de er smertepåvirket. Uansett medisinering er det viktig at dette gjøres under veiledning av pasientens fastlege eller en smertelege i samarbeid med terapeuten. Et grunnprinsipp innenfor smertebehandling er «føre var». Det vil si at det alltid lønner seg å dempe smerten og betennelsen så tidlig som mulig. På den måten vil en trenge mindre medikamenter og reduserer sjansen for at smertene blir kroniske.

  • Akupunktur

    En gammel kinesisk behandlingsform med lange tradisjoner. Akupunkturens smertedempende effekt er godt dokumentert. I tillegg har behandlingen god effekt på blodsirkulasjonen, mage- og tarmsystemet, immunforsvaret og den psykiske helsen.

  • Korsett

    I den akutte fasen kan det for noen være en god støtte å bruke korsett for å avlaste belastningen på mellomvirvelskiven og muskulaturen.

  • Kostholdsveiledning og tilskudd

    For mange kan omlegging av kostholdet gi stor gevinst i forhold til muskel- og skjelettsmerter, men også med tanke på vekt og generell helse. Terapeutene våre arbeider etter prinsippet om multimodal behandling, vil derfor anbefale et variert kosthold med lite karbohydrater og riktig tilførsel av fettsyrer samt viktige vitaminer og mineraler. Enkelte pasienter kan ha hodepine, migrene eller andre smertetilstander på grunn av matintoleranse. Dette er en betydelig mer kompleks lidelse som det kreves avanserte blodprøver for å finne ut av. Dersom det er mistanke om matintoleranse, vil pasienten bli henvist til ernæringsterapeuter med kompetanse på dette området.

  • Yoga og meditasjon

    Yoga er fysiske øvelser med langsom strekk og uanstrengt pust. Yoga har en dyp avspennende effekt på kroppslige og mentale spenninger. Over tid opplever mange mindre stress, mindre smerter og bedre søvnkvalitet. Meditasjon gjør mange mer avslappet og avstemt. Meditasjon tar sikte på å øke din bevissthet i forhold til deg selv og omgivelsene, slik at du er mer «tilstede» her og nå og i mindre grad lar deg påvirke av negative tanker

Hvor kan jeg få hjelp?

Har du vondt i ryggen?  Meraki Helse tilbyr et tverrfaglig helseteam, som sammen finner årsakene og riktig behandling.

Vi tilbyr utredning, behandling og forebygging. Gå gjerne inn på timebestilling på vår hjemmeside eller ring oss direkte på 561 26 966.

Velkommen til oss!

Timebestilling

Vi ønsker at du raskt skal få time hos oss.
Bruk vår onlinebestilling og finn ønsket tidspunkt.

Bestill time

Finner du ikke time på nett, kan du ringe oss direkte

Adresse Tennebekk

Lyderhornsveien 293,
5171, Loddefjord.

  • Telefon 561 26 966
  • Epost post@merakihelse.no

Adresse Sotra

Smålonane 2,
5353, Straume

Åpningstider

Mandag – Torsdag
08:00 – 19:00

Fredag
08:00 – 16:00

Lørdag – Søndag
Etter avtale

  • Facebook
  • Instagram
  • Youtube

Personvern

Webdesign og publiseringsløsning NETNOR

Your Cart

Hva leter du etter?